På et stort og vakkert sted, hvor stillheten gir gjenklang som den mest fortryllende musikk og luften er søtere enn honning, ligger en mystisk Magisk Innsjø.

Hver morgen, på det klare blå vannet, åpner en rekke vakre lotusblomster seg. De fryder seg over skjønnheten i verden rundt seg og deler gleden.

Hver av disse lotusblomstene er, på sin egen måte, unike og edle: hvite, rosa, rød og til og med gule og blå … og den Magiske Innsjøen speiler dem i sitt vann.

Inntil en dag, da noe uvanlig skjedde nettopp her …

Store Hvite Lotus snakket til frøene sine, som vokste opp glade dag for dag:

«Mine kjære barn! Nå har dere blitt modne. Tiden er inne for dere å starte på deres livsreise. En farlig og vanskelig reise ligger foran dere. Ved hjemkomsten vil hver og en av dere være like vakre som lotusen i vår verden. Det kan derimot hende at ikke alle fullfører sin reise og kommer hjem igjen.

Så lytt nøye til meg, for denne eldgamle kunnskapen har gått i arv fra generasjon til generasjon …

Hver og en av dere bærer Tre Skatter med dere. De kan ikke kjøpes, selv med gull. Hvis dere kan huske dem i tider med fare, kan dere passere de vanskeligste prøvelser. Disse tre skattene er

SANNHET

MEDFØLELSE

TÅLMODIGHET

De kan hjelpe dere i alle situasjoner. I de mystiske eldgamle skriftene finnes disse tre skattene som tre symboler. Men hør, det er mer …» – og Store Hvite Lotus hvisket sitt siste råd til de små frøene.

Til slutt sa hun: «Jeg har tro på hver og en av dere – og jeg vil vente på dere når dere kommer hjem igjen, opp til overflaten av den Magiske Innsjøen.»

Om kvelden bøyde blomsten som hadde kapselen med lotusfrøene seg lavt over vannoverflaten, og alle frøene falt i den Magiske Innsjøen.

Et av frøene falt raskere enn de andre. Hun undret: «Hvorfor fortalte Store Hvite Lotus oss at våre veier ville bli vanskelige? Vannet er rent og klart, og jeg kan til og med se sollys gjennom det». Lille Frø var for uskyldig til å vite: det ville være mye lettere å falle ned, enn å reise seg og komme tilbake dit hun kom fra.

Jo dypere det lille frøet sank, jo mørkere ble vannet, til hun var omringet av gjørme og søle. «Oj - oj - oj!», gråt Lille Frø. «Jeg kan nesten ikke se noe». Men hun falt dypere og dypere ned i gjørmen … og ble så redd at hun lukket øynene.

Etter en stund, åpnet Lille Frø først ett øye og så det andre, men hun kunne fortsatt ikke se noe.

«Hvor skal jeg gå nå? Hvor er hjemmet mitt? Hvordan kommer jeg tilbake?» Da hørte hun noen merkelige gulpende lyder. Noe mørkt og langt nærmet seg raskt.

Snart kunne Lille Frø se: Det var en enorm krokodille. Dyrets navn var skrevet på ryggen, men hun kunne ikke lese det i mørket.

«Lille Frø, Lille Frø» – skapningen begynte å snakke med en dyp truende stemme – «Jeg har ventet på deg. Du starter ett nytt liv. Jeg skal gi deg noen verdifulle råd.

Det er alle slags situasjoner i livet. Noen ganger kan noen ved et uhell støte borti deg: det er jo veldig mørkt her. Eller kanskje, fordi de er i dårlig humør – det er nesten alltid tilfelle for folk i vår verden – vil noen kanskje si noe som sårer deg. La det aldri passere! Gi dobbelt eller tredobbelt tilbake, slå tilbake så hardt du kan, så de vet at du er sterk og dyktig» - sa det mystiske vesenet med sin lidenskapelige tale.

Fylt med redsel, tenkte Lille Frø: «Kanskje man skulle bli slik. Hvordan kan en ellers overleve på et så forferdelig sted?» Men plutselig husket hun ordene til Store Hvite Lotus, og tenkte: «Hvis jeg følger rådene til dette vesenet, vil jeg for alltid forbli på dette skitne stedet, og vil snart se like grusom ut.»

Den uhyggelige skapningen – undervannskrokodillen – sirklet sakte rundt Lille Frø.

Hadde Lille Frø fulgt bare litegrann av dens råd, ville krokodillen vært i stand til å ta en bit av henne! I denne verden er ingenting gratis, ikke engang et råd.

Da ville Lille Frø ikke vært i stand til å komme tilbake til innsjøens overflate og bli en vakker blomst på den Magiske Innsjøen.

«Det er en vei ut av enhver situasjon! Det er en vei ut av enhver situasjon!» - gjentok Lille Frø for seg selv. Og plutselig husket hun de Tre Skattene, hemmeligheten fra Store Hvite Lotus.

«Husk alltid at dypt inni dere, i hver og en av dere, er Tre glitrende, kraftfulle Skatter skjult

SANNHET

MEDFØLELSE

TÅLMODIGHET

Når tiden kommer, vil de hjelpe deg. Og da vil det skje et mirakel!»

I samme øyeblikk som Lille Frø nektet å akseptere det onde rådet, ble hun omsluttet av en skinnende glød av MEDFØLELSE. Det var som en klar stjerne som strålte.

På ryggen til monsteret kunne man nå lese dets navn «Ond».

En sterk kraft fikk plutselig Lille Frø til å stige oppover, som om hun var på en kjempestor huske.

En helt annen verden dukket opp litt etter litt. Verden av Sorte Mørke var nå langt nedenfor – og rundt hele Lille Frø var det bare mørkegrått.

Det var også lettere å puste.

Lille Frø så på seg selv og innså «Ja! Jeg har to kronblader! Wow, jeg blir forvandlet til en ekte blomst!»

Men det var fortsatt for tidlig å juble av glede …

Ut av de dystre omgivelsene, nærmet det seg en slimete vortepadde. Den padlet mot Lille Frø med enorme svømmeføtter, og kvekket: «Velkommen til vår verden, Lille Frø! Reglene våre er enkle: Alle for seg selv, hjelp ingen. Beskytt bare dine egne interesser, uansett hva det koster – og for å klare det, kan du gjerne lyve. Hvis du har gjort noe galt, legg skylden på noen andre. Hvis du deler godteri, gjør det på denne måten: fem til deg selv, en til den andre …»

Lille Frø sperret øynene vidt opp av redsel and stirret på skapningen som hadde sagt slike merkelige ting. De var ganske forskjellige fra hva Store Hvite Lotus hadde lært henne!

Denne gangen kom tanken om de Tre Skattene inn i hodet mye raskere, siden det å bo i den Mørkegrå Verden og leve etter reglene til dette monsteret ikke var noe Lille Frø ønsket.

I det øyeblikket, skinte SANNHET opp som en flamme. Et beskyttende slør omsluttet Lille Frø og presset henne kraftig oppover. På ryggen av vortepadden, kunne man lese «Uærlighet».

Nå befant Lille Frø seg i en Grumsete Verden, og kunne glad og fornøyd bevege alle sine seks kronblader! Ja, det var nå fire til, fordi med hvert riktig valg, blomstret hun. Ovenfor kunne hun allerede se sollys.

Men testene var ikke over enda …

En ekkel orm – som lignet mer på en fet slange – dukket opp i det fjerne. Den svømte sakte nærmere, så på Lille Frø og studerte henne som om den prøvde å finne hennes svakheter.

Ormen var ikke like kraftfull som de onde skapningene fra de andre verdenene, men smartere. Den snakket med en innsmigrende stemme: «Du er heldig, Lille Lotusblomst – nå fortjener du virkelig navnet. I vår verden av fred er det ingen vind, og det er ikke så mørkt. Reglene er enkle og lette:

For det første, hvis du ikke ønsker å gjøre noe, så ikke gjør det – verken lær deg noe eller anstreng deg noe særlig – slik unngår vi vanskelighetene våre.

For det andre trenger vi ikke venner, for hvis du har venner, må du kanskje tåle dem når de er i dårlig humør, eller hjelpe dem når de er i trøbbel.

For det tredje, om noen sier noe ubehagelig til deg, ikke legg bånd på deg: Selv de verste ord som kommer i dine tanker, kan du si høyt…»

«Selvfølgelig er det fristende å la være og prøve hardt … men da vil jeg aldri lære noe nytt. Og dessuten er det kjedelig å være alene uten venner – så forferdelig! Nei, nei, nei!» – tenkte Lille Lotusblomst, «Jeg har alt i meg for å slippe unna denne dunkle, kjedelige verdenen!»

Den Tredje Skatten var klar til å hjelpe. Stjernen TÅLMODIGHET blomstret raskt i hennes hjerte. Skinnende som perlemor, omsluttet den lysende stjernen Lille Lotusblomst, og hun begynte sakte å stige opp.

Ormen kalt «Latskap» ble mindre, og ble værende der i dypet, før den forsvant helt.

Sollyset ble sterkere og sterkere, og vannet klarere og klarere. Lille Lotusblomst ble sterkere og sterkere, stilken hennes vokste raskere, og hun var full av selvtillit. Den Mørkegrå og Grumsete verdenen lå nå langt under henne.

Det fantes ikke lenger noen grense nå mellom vannet og luften, og Lille Lotusblomst dukket opp på overflaten av den mystiske Magiske Innsjøen.

«Velkommen hjem, Lille Lotusblomst!» –

Det var Store Hvite Lotus.

«Nå som du har blitt sterk og vakker, kan du støtte andre med din styrke, og glede verden med din perfekte skjønnhet».

Lille Lotusblomst så på speilbildet i vannet og så en praktfull blomst med glitrende, gjennomskinnelige kronblader.

Og rundt henne dukket det opp flere og flere lotusblomster. Hver og en av dem hadde fulgt sin egen vei, og viste nå sin unike skjønnhet.

Og hvis du ser nøye etter, kan du se deres håpefulle blikk, som om de sier til deg:

«Følg din egen vei vel!»